Lys og regnbuen

Når sola skinner på vanndråper i lufta, hender det at vi kan se en regnbue. Det hvite sollyset har blitt spaltet opp  i forskjellige farger når det har gått gjennom dråpene. Når vi sender lys gjennom et glassprisme, vil lyset bli spaltet opp i alle de forskjellige fargene det er satt sammen av. Dette kaller vi et spekter.

 Hvis man varmer opp en gass, kan den begynne å lyse. Blir dette lyset sendt gjennm prismet, vil vi bare få noen få farger. Vi sier vi får et linjespekter. Hver linje kaller vi en spektrallinje.

Synlig lys er bølger. Lys har elektriske egenskaper. Derfor kaller vi lys elektromagnetiske bølger. Bølgefarten forteller hvor fort en bølgetopp flytter seg. Avstanden mellom to bølgetopper kaller vi bølgelengden. Hvis vi teller hvor mange bølgetopper som passerer et bestemt punkt hvert sekund, finner vi bølgens frekvens.

Elektromagnetiske bølger deles inn i grupper. De forskjellige gruppene er: gammastråler, røntgenstråler, ultrafiolett, infrarød, mikrobølger og radiobølger. Øyet vårt er lagd slik at vi oppfatter elektromagnetisk stråling
som har bølgelengde fra omtrent 0,4 til 0,7 tusenedels millimeter.
Bildet ligger her ;-)
Innformajonen finner du i boka Eureka 8.