De første menneskene på månen

Apollo 11
Det var en amerikansk romekspedisjon, en del av Apollo-programmet. Apollo 11 sendte  de første menneskene på månen. Rommfergen ble sendt ut 16.03.1969. Oppskytingen ble sett av over 600 millioner TV-seere overalt i verde, I tilleg de som hadde samlet seg rundt oppskytingsbasen (det var ca. 1 mill). Månelandingen skjedde 20.03.1969 ( i amerikansk tid). Mannskapet på apollo 11 bestod av Niel Armstrong, Edwin Buzz Aldrin og Michael Collins. Niel Armstrong var den første på månen. Sitatet han sa da han tok sitt første steg på månen er: That`s one small step for a man, one giant leap for mankind.

Apollo 12
Apollo 12 var nommer to til å lande på månen. Dette skjedde bare åtte månder etter apollo 11. Det skjedde 14.11.1996. Mannskapet til Apollo 12 var Pete Conrad, Richard Gordon og Alan Bean. Månemodule til Apollo 12 som landet på månen veide 15 235 kilogram. Her er sitatet Pete Conrad sa da han gikk ned på måneoverflaten : Whoopie! Man, that may have been a small one for Niel, but that`s a long one for me.
Innformasjonen lå både her og her ;-)
Bildet lå her ;-)

Romkappløpet

1961 USA's president John F. Kennedy holder en tale der han lover å landsette et menneske på månen innen utgangeng av dette ti året. Sovjetunionen sender Jurij Aleksjevits Gagarin ut i rommet som det første mennesket. Han kretser en ang rundt jorden i sit romfartøy vostok 1 og vender tilbake til bakken. Tre uker senere blir Alan Shephard den første amerikaner i rommet, i en enmanns Mercury-kapsel, men han kretser ikke rundt jorden. Romkappløpet var en uformell rivalisering mellom USA og Sovjetunionen som varte fra rundt 1957 til 1975. Stormaktene konkurrerte om å utforske verdensrommet og få første kunstige satelllitt og menneske ut i rommet. og deretter få mennesker til månen.

Bildet ligger her

Informasjonen fant jeg i Eureka 8

hvordan utforske verdensrommet

det er over 50 år siden sovejetunionen skjøt ut satelittem sputnik i 1957. 20.juli.1969 ble den føste romferjen skytt ut på månen, det var niel armstrong og ``Buzz`` Aldrin. Christer Fuglesang fra sverige er den første astronauten fra norden. det har vært flere forskjellige romstasjoner i bane rundt jorda, amrikanske og russiske. Der har mennesker jobbet, noen har til og med vært der i ett år! Nå er det bare en stor romstasjon, som heter ISS. mange land i hele verden samarbeider om den.

fakta fant jeg her og bilde her

1957

I august 1957 sendte Sovjetunionen sitt aller første rakettvåpen. To måneder senere sendte de opp den første kunstige satelitten, den pipende sputnik 1, om bord på rakettvåpenet. Enda en måned senere sendes, i november 1957, sendes det første dyret(!) ut i rommet. Det var en hund ved navn Laika. Laika ble sendt ut i rommet om bord på Sputnik 2. (2'eren var mye større enn 1'eren). Sputnik betyr på russisk reisende. Og i tillegg satte den det som ble kjent som romkappløpet.

Bildet er lånt HER

All informasjon er lånt HER

melkeveien

MELKEVEIEN

er en spiralgalakse, eller nærmere bestemt en stavspiralgalakse, som bestå av mellom 200 og 400 milliarder stjerner. Den store diskrepansen i estimatene skyldes usikkerhet i fastslåelse av antalle stjerner med svært liten masse. Solen befiner seg 26000 1400 lysår fra sentrum, ute i en av spiralarmene kalt Orion-armen. Vi har en spiralarm utenfor oss og minst tre innenfor. Galaksens diameter anslås tol 100 000 (9.5 x 10,17 km) lysår. En stavspiralgalakse er en spiralgalakse med en stav-eller stanglignende stjerneformasjon i sentrum av galaksen. Generelt vil staven påvirke bøde stjernene og den interstellare gassen i spiralgalaksen, samt ha betydningen for spiralarmenes struktur. Edvin Hubble klassifiserte denne typen spiralgalakser som ''SB'' (''spiral'', ''barred'' (stav/stang) i sin Hubble sekvens. Denne sekvensen arrangerer videre tre underkategorier avhengig av hvor åpent spiralens armer fremstår. Sba typen er således typebetegnelsen på en spiralgalakse med armer som ligger tett opp mot sentrum, mens SBc derav er en spiralgalakse med løsere bundet armer. Melkeveien tilhøre SBc klassen.

Bildet ligger her ;-)
Informasjonen fant jeg her

Neptun

-Neptun er den planeten som er lengst ute, av vårt solsystem.

- navnet Neptun kommer fra den romerske havguden Neptun.

- På grunn av den blålige fargen, som kommer av at atmosfæren inneholder metan, blir Neptun også kalt den blå planeten. Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner- kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.

- neptun er fire ganger større en jorda, og tretti ganger lenger bort fra sola. og ligger 4,23 milliarder killometer bort fra jorda.

- I årene 1979–99 var Neptun lenger ut enn dvergplaneten Pluto. Det skyldes at Pluto, som vanligvis er lenger ut går i en meget langstrakt bane, og denne banen krysser dermed Neptuns bane.

- Neptun er ikke synelig for vanlige mennesker, men med teleskop vises den som en liten blå skive.

Kilder : fakta her og her.

blide her

stjernene

Stjernene

En stjerne er et veldig stort og selvlysende himmellegeme av plasma. Den nermeste stjernen sett fra jorden er Solen, som er kilden til de største andelene av energien på jorden. Andre stjerner er synlige på nattehimmelen når de ikke forstyrres av Solen, eller andre lyssterke objekter på jorda. Såkalt lysforurensing. En stjerne lyser på grunn av at fusjonen av atomkjerner i den indre frigjør enorme mengder energi, som etterhvert ferdes gjennom stjernene og stråles ut i rommet. Nesten alle grunnstoff tyngre enn hydrogen og helium er skapt i stjernenes sentrum. Ved og observere stjernenes spektrum, luminositet og bevegelser gjennom rommet, kan man avgjøre stjernenes masse, alder, kjemiske sammensetning og mange andre egenskaper. Den totale massen er avgjørene for hvordan stjernene kommer til å utvikles og dens endelige sjebne. En graf over temperaturen oppstilt mot luminositeten, kjent som et Hertzsprung-Russel-diagram, gjør det mulig og besteme stjernenes alder og utviklingsstadie. En stjerne beggyner som en kollapsende sky av materie som består av hydrogen, helium og små mengder av tyngre stoff. Når kjernen er tilskrekkelig tett, beggyner hydrogenet å fusjoneres til helium. Den gjenstående delen av stjernens indre fører bort energien fra kjernen gjennom en kombinasjon av strålings-og konvektige prosseser. Dette hindrer stjernene i å kollapse på seg selv på grunn av den omfattende gravitasjonen og produserer en stjernevind, som sammen med strålingen sendes ut fra overflaten. Dobbeltstjerner og multistellare stjernesystem består av to eller flere stjerner som er gravitasjonellt bundet til hverandre. Om avstanden mellom disse er relativt kort, kan de gravitasjonelle kreftene få en betydelig påvirkning på deres utvikling.


Bildet ligger her ;-)
Informasjonen ligger her

BOOOOOOM!

BIG BANG-DET STORE SMELLET.

En forsker fant ut i 1920-årene at galakser beveger seg fra hverandre, han så også at jo lenger fra hverandre de var, jo fortere bevegde de seg. Forskerens resultater viser at universet utvider seg, det betyr at alt som er i universet har vært nærmere hverandre tidligere. Kanskje til og med vært samlet i ett punkt.

Den teorien universets utvikling som de fleste forskere mener er riktig, kaller vi Big bang-teorien.

Ifølge den ble alt til ved en stor eksplosjon. I Big Bang ble alt til-stoff,all stråling, tid og rom. Før eksplosjonen var alt samlet i et lite område med høy temperatur. Plutselig begynte det å spre seg utover. Etterhvert har temperaturen sunket , og det har blitt dannet atomer , molekyler, gasser og stjerner.

Hele denne prosessen, fra starten i Big Bang fram til idag, har tatt 13,7 milliarder år!

Bildet er hentet her ;)

Informasjon er lånt her :)

Årsaker til årstidene våre:

Årstidene skyldes at jordaksen vår står på skrå. Det vil si at... Jorda roterer rundt seg selv i en akse som går gjennom nord, og sørpolen av jorda. Ett døgn bruker den på å dreie rundt i aksen. Rotasjonen rundt aksjen gjennom polene er grunnen til at vi har natt og dag. I gjennomsnitt er avstanden mellom jorda og sola 150 millioner kilometer. I tillegg så er bevegelsen rundt sola, kombinert med at aksjen står på skrå, er årsaken til at vi har variasjon i årstidene. Når det er vinter på den nordlige halvkule, peker aksjen vekk fra sola. Da kommer solstrålene skrått inn på jordoverflaten, siden sola står lavt på himmelen. Dette gjør at sola overfører lite energi til overflaten om vinteren. Da blir temperaturen lav. Om sommeren er det omvendt. Vintersolverv kaller vi den dagen da sola står høyest på himmelen. tilsvarende kaller vi dagen da den står høyest på himmelen for sommersolverv. Variasjonen i avstanden mellom sola og jorda har svært lite og si for variasjonen i årstider.

Bildet er lånt her.

Informasjon er hentet her :)

Uranus

Uranus

uranus er den 7ene planten fra solen. Den er gasskjempe og er den tredje største planeten etter diameteren og den fjerd største etter masse på vårt solsystem. Den er oppkalt etter den greske himmelguden uranos som var faren til Kronos (saturn) og bestefaren til Zevs (jupiter). Planetene kan i blant ses med det blotte øye når natthimmelen er spesielt stjerneklar. Den ble likevel aldri gjenkjent som en planet av oldtiden observatører på grun av dens utydelige og langsome bane.
William Herschel kunngjorde planetens oppdagelse 13 mars 1781 og bidro til å ekspandere solsystemets kjente yttergrensen for første gang i nyere tid. Uranus var også den første planeten som ble oppdaget ved bruk av teleskop. Uranus har en lignende kjemisk sammensetning som Neptun, og begge skiller seg fra sammensetning til de langt større gasskjempene Jupiter og Saturn. Som en følge av denne forskjellen plasserer astronomer i visse i tilfelle de to førstnevnte i en egen kategori, (iskjempene).

Bildet ligger her
Informasjonen er her

sola

-Sola er en stjerne som ligger i sentrum av solsystemet.

-Jorden og andre planeter går i bane rundt sola.

- sola består av 74% hydrogen , 25% , mens resten er spor av tyngre grunnstoff.

- sola er ca. 4,6 millioner år gammel. omtrent midt i hoved serien.

- sola står for mer enn 99% av solsystemets

masse og energien som den utstråler støtter nesten alt liv på jorden gjennom fotosyntese.

- sola er det største legemet i solsystemet vårt.

- den bruker rundt 30 dager på og snurre rundt seg selv.

- sola er en selvlysende ball av gass.

- sola og alle stjernene på nattehimmelen hører til en stjernesky som kalles Melkeveien.

blide er her
Infrmasjonen fant jeg her ;-)

Saturn!

Saturn er den sjette planeten fra Solen og er den nest største i solsystemet med en diameter på ekvator 119 300 kilometer. Saturn er den eneste planeten med lavere tetthet enn vann. Saturn har ringer rundt seg, det gjør den enda vakrere enn den er fra før. Saturn har navnet sitt etter en romersk gud. Akuratt nå er det noen forskere som holder på å utforske Saturn. Saturns fasong er tydelig flatere ved polene enn ved ekvator, denne fasongen kalles en flattrykt "sfæroide". Planeten har, som sagt sine kjente ringer, de er sannsynligvis rester av en eller flere måner som har gått i oppløsning. Ringene består også mye av gasser.

Bildet er lånt her :)

Info er hentet her.

Lys og regnbuen

Når sola skinner på vanndråper i lufta, hender det at vi kan se en regnbue. Det hvite sollyset har blitt spaltet opp  i forskjellige farger når det har gått gjennom dråpene. Når vi sender lys gjennom et glassprisme, vil lyset bli spaltet opp i alle de forskjellige fargene det er satt sammen av. Dette kaller vi et spekter.

 Hvis man varmer opp en gass, kan den begynne å lyse. Blir dette lyset sendt gjennm prismet, vil vi bare få noen få farger. Vi sier vi får et linjespekter. Hver linje kaller vi en spektrallinje.

Synlig lys er bølger. Lys har elektriske egenskaper. Derfor kaller vi lys elektromagnetiske bølger. Bølgefarten forteller hvor fort en bølgetopp flytter seg. Avstanden mellom to bølgetopper kaller vi bølgelengden. Hvis vi teller hvor mange bølgetopper som passerer et bestemt punkt hvert sekund, finner vi bølgens frekvens.

Elektromagnetiske bølger deles inn i grupper. De forskjellige gruppene er: gammastråler, røntgenstråler, ultrafiolett, infrarød, mikrobølger og radiobølger. Øyet vårt er lagd slik at vi oppfatter elektromagnetisk stråling
som har bølgelengde fra omtrent 0,4 til 0,7 tusenedels millimeter.
Bildet ligger her ;-)
Innformajonen finner du i boka Eureka 8.

Merkur

Merkur er den nærmeste planeten til solen, og den minste planeten i solsystemet. Navnet kommer fra den romerske guden merkur. Merkur har som likhet med venus ingen måner.

Merkur er for liten til å kunne holde på en atmosfære av noen betydning, den tynne atmosfæren består stort sett av oksygen, natrium, hydrogen, helium og kalium. Atmosfæren er ikke stabil og atomer forsvinner kontinuerlig ut i rommet. Merkur ligger 57,9 millioner kilometer fra sola. Den har en størelse på 4876 kilometer i diameter. Den har en rotasjontid på 58,7 døgn, og har en omløpstid på 88 døgn. Merkur har ingen måner. Skorpen på merkur er 100-200 kilometer tykk. Mantelen er 600 kilomneter tykk. Kjernen er på 1800 kilometer radius. Merkurs overflate minner mye om månen, med store mengder kratre havliknende sletter. Dette tyder på at merkur har vært geologisk inaktiv i flere milliarder år. Det største kjente krateret på merkur er Calorisbassenget med en diameter på 1300 kilometer.
Innformajonen lå her.

Bilde lå her ;-)